Mine assosiasjoner til ulike temaer er knyttet til alle erfaringene og historiene jeg har med meg. Noe har jeg arvet fra mine foreldre – historier som ligger i røttene fra generasjoner tilbake, som blir gitt videre gjennom familiens normer og regler. Båret fram fra generasjon til generasjon. Sannheter etablert en gang, som fortsatt lever i beste velgående. Som har blitt en selvfølgelighet for oss i vårt slektstre. Selv om vi kanskje ikke lenger vet hvordan det har oppstått.

Disse assosiasjonene former mitt blikk på verden. De øynene jeg ser verden gjennom er ikke bare mine egne. De representerer øynene til alle som har båret historiene videre og bygget videre på dem.

Det er mulig å frigjøre seg fra gamle historier. Avsløre dem. Stille spørsmål ved om de er sanne. Ble de ikke til for lenge siden, i en situasjon som for lengst er passert? Er de egentlig fortsatt relevante?

Hvorfor skal noe som skjedde for generasjoner siden være den sannheten vi tror på og lever etter her og nå?

Det snakkes mye om å leve i nået. Det finnes mange kloke mennesker som dedikerer sine liv til å vise oss det de ser. At nået er nå. Et blankt ark, med mulighet til å legge gamle historier som ikke lenger gagner oss bak oss, og heller leve i øyeblikket (ref. Eckhart Tolle).

Det er mulig å skape en ny historie som har stor nok plass til at vi kan utfolde oss som mennesker uten å holde oss selv nede. Vi kan kjenne det når en gammel historie har blitt for liten og trang for oss. Det kjennes ubehagelig ut. Som et slangeskinn rede for å byttes ut. Vi er skapende mennesker. Det vi tror på er bevegelig. Vi trenger ikke henge fast i en historie hele livet. Vi kan justere den underveis mens vi vokser, ekspanderer og utvikler oss.

Jeg har reflektert mye over hvordan historier påvirker vårt syn på livet. Om vi ser på noe som negativt eller positivt. Alle situasjoner kan forvaltes ut i fra hele det spekteret vi har i oss som mennesker. Det er ikke den ytre situasjonen i seg selv som bestemmer. Det er hvordan vi ser på det ut i fra våre egne erfaringer og sannheter. Den ytre situasjonen speiler det indre perspektivet i oss. Derfor kan en person oppleve en situasjon som positiv mens en annen person kan oppleve den samme situasjonen som negativ. Så hva er sannheten?

Vi har et valg - når vi blir oppmerksomme på at vi kan velge å utvide perspektivet. At vi ikke trenger å være prisgitt våre gamle historier. At det er mulig å åpne opp og skape større rom. Justere perspektivet til noe som gagner oss bedre. Vi kan stille oss undrende spørsmål om historiene vi har trodd på trenger å være sanne.

Vi har påvirkningskraft. Hver enkelt av oss påvirker andre opp gjennom livet. Som menneske er det ikke mulig å se konsekvensene av våre valg og handlinger fullt ut. Å strekke ut en hånd til noen som trenger det kan være akkurat det som skal til for at et annet menneske skal tro på seg selv. Kanskje er denne utstrakte hånden det som kan tenne gnisten som vil utgjøre en forskjell i et annet menneske sitt liv. Som igjen vil skape ringvirkninger i verden. Men historien din kan være avgjørende. Hvis du har en historie som forteller deg at din hånd ikke er noe verd, lar du kanskje være.

Din hånd betyr noe. Din historie betyr noe. Den setter rammene for hvordan du ser på livet ditt her og nå. Så kjenn etter om historien du tror på om deg selv og ditt liv er romslig nok for deg. Eller om det er på tide å bytte den ut med en som har større plass til utfoldelse.