Jeg har sittet på gjerdet og sett på alle de andre sette i gang prosjekter

Hvilken verdi har en god plan uten handling?

Jeg er en perfeksjonist. En som liker å planlegge for å sørge for at alt blir perfekt. Men hvilken verdi har vel en god plan hvis det ikke kommer handling ut av det? Hvorfor ender jeg opp med å kaste prosjekter jeg har brukt mye tid og energi på i søpla før de blir realisert? Jo, fordi jeg er redd. Fordi jeg ikke har kontroll. Fordi jeg ikke ser konsekvensene.

Fordommer

Jeg sitter på gjerdet og ser på de andre lever livene sine. De kaster seg ut i nye prosjekter. Prøver og feiler - men erfarer og lærer. I min verden syns jeg de er modige - men samtidig er det lett å sitte på gjerdet og fordømme alle andre. 

Ukjent farevann

Jeg vil gjøre noe med det. Legge perfeksjonisten og alle de omstendelige planene til side, og kaste meg ut i ukjent farevann. Gjøre det jeg drømmer om, selv om jeg føler at jeg ikke har kontroll. 

Mot

Jeg vet ikke om det er frykten for å mislykkes eller frykten for å lykkes som er størst. Aller helst vil jeg være ekspert i noe før jeg begynner. Men det er ikke mulig. "Den som intet våger intet vinner". Jeg har ikke kommet inn i livet for å sitte på gjerdet og se på alle de andre. Det er lite tilfredsstillende i lengden. Jeg skal definitivt teste mitt mot til å handle på drømmene mine. Utfordre frykten i meg for å feile. Det er jo gjennom erfaring jeg ekspanderer. Du verden hvor mye energi jeg har brukt på å tenke ut ideer i hodet uten å gjennomføre dem i virkeligheten.

Besluttsomhet

Jeg har bestemt meg. Jeg gjør det. Jeg hopper ned fra gjerdet og blir med på leken i stedet for å væren passiv observatør. Jeg lager en blogg. Selv om jeg ikke har kontroll. Og det er egentlig ganske "digg" å ikke vite hva jeg går til. Gjøre det til en ekspedisjon.