Min elv, den vil ta meg med seg. Hvem er det som bestemmer hvor elven skal renne? Hva bestemmer?

Jeg tviholder i elvens bredde. Knokene hvitner. Snart klarer jeg ikke mer. Alle mine krefter bruker jeg på å holde meg fast.

Men strømmen blir sterkere. Den tar tak i meg. I min kropp, mitt hjerte. Sluker min angst, min bekymring. Jeg slipper taket. Er sliten av å holde meg fast.

Hva nå?