Lidenskapens mester

Lidenskapen. Et lite punkt i fra hvor så mye kraft har sitt utspring. Hvor kommer lidenskapen fra? Den kan ligge i dvale i lang tid. Men plutselig våkner den til live. Hvor får den kraften sin fra? Lidenskapen. Det lille punktet der alt er fortettet. Så mye energi. En sovende drage som venter på den lille gnisten som får kraften til å eksplodere.

Hvordan blir lidenskapen til? Når våknet din lidenskap til live? Hva vekket den?

Lidenskap er en sterk drivkraft. Så sterk at det er ikke alle forunt å mestere og forvalte den slik at drømmer kan bli virkelige. Kanalisering av lidenskapens kraft krever øvelse og bevissthet. Å bære lidenskapens kraft krever styrke. Bære den til det stedet der den er til velsignelse. Der den kan slå røtter og finne solid grunn å stå på. Der kraften kan få komme til nytte og gjøre godt for seg. Være med på å løfte drømmer og visjoner opp og fram.

Når lidenskapen våkner kan vi kjennes oss uovervinnelige. Men i det kraften slippes – ukontrollert ut i verden – er uovervinnelighetsfølelsen over. Når vi ikke eier den, men gir den i fra oss uten å tenke på konsekvensene. Tilbake står vi nakne, kraftløse og sårbare.

Kunsten å mestre lidenskap er ikke alle forunt. Ikke fordi ikke alle har rett til å lære seg denne kunsten. Men de færreste velger å gå i dens lære. Gjennom live er noen mennesker kloke nok til å lære av sine lidenskapelige erfaringer. Villig til å se sporet av død og fordervelse i kjølvannet av krefter som slippes løs uten eierskap. Villig til å trene muskelen som bærer den fram.

Lidenskapens kraft prøver å finne sine ofre. Den er som en drage som lyser opp på innsiden av våre øyne, gjør oss «gale, tar oss over – til den får slippe ut. Etterpå tenker vi «hva var det som gikk av meg?». Som en rakett søker den sitt mål - det vi begjærer og føler mangler i våre liv. Fortærer i stedet for løfter opp. Destruerer i stedet for å ekspandere.

Lidenskapens mester kan temme dragen og fly den dit hun vil. Den lystrer henne.