Utenpå mestrer jeg alt. Livet har lært meg det. Men innerst inne finnes det fortsatt et lite barn, som ikke alltid blir tatt vare på når det trenger det som mest.

Jeg liker på mange måter både dalfører og bakketopper. Det er reisen, når jeg ser tilbake på den, jeg lærer meg selv og verden å kjenne gjennom.

Bevissthetstrening handler om å finne sine egne indre verdier. Og hvordan den enkelte kan finne fotfeste og stå med bena godt planta på jorden, forankret i sin egen indre kjerne. Alene. I gruppen. I relasjoner. Og kanskje trenger vi det mer enn noen gang.

Jeg ser deg. I mengden, mellom alle de andre, som tilsynelatende er like deg. Men de er ikke det. Du er unik. Slik hvert eneste menneske på jorden er det.

Naturen. For meg gir naturen meg rom til å være. Rom til å la tankene få sirkulasjon og oppdrift, så de kan slippes og ikke setter seg fast i et spor og går i loop.

Det er så mye som er vakkert. En detalj, et stort oversiktsbilde, en følelse, en visjon.

Kjærligheten. Den som bare er der. Glemt. I dvale. Den som blir vekket til livet. Kanskje av deg. Av vinden. Av smerten. Av lyset. Og stiger opp og ut i verden. Gjennom meg. Gjennom mitt hjerte. Jeg følger med dit den tar meg.