Potensial

Potensial.jpg

Mennesker - skapt for utvikling og endring. Vi er kreative skapninger med et stadig større potensial enn det vi lever i øyeblikket. Finnes det egentlig noen grense for hva vi kan få til? Finnes det grenser for bevissthetens ekspansjon?

Mange mennesker har funnet nøkkelen til hvordan skape endringer i livet. De viser oss at det er mulig. Mennesker som har vært i nød, i lidelse, i fattigdom, har hatt visjoner og tro på at endring er mulig - og de har handlet på det. Funnet drivkraften, lidenskapen og fokuset som skal til for å manifestere endring. Vi har det alle i oss.

Vi er ikke alene. Vi klarer oss ikke uten kontakt med andre mennesker. Det er utrolig hvordan kjente og fremmede mennesker kan strekke ut en hånd, inspirere oss og gi oss innsikt, akkurat når vi trenger det som mest for å bevege oss videre. Jeg ønsker å være en som strekker ut hånden til noen som trenger det. En som deler og inspirerer den som trenger det for å leve ut et større potensial av seg selv.

Vil du være en som strekker ut en hånd for andre når de er rede for endring? En som inspirerer når noen trenger det for å se muligheter? Vil du være en som våger å se et større potensial i andre enn de kanskje ser selv?

Det finnes ubrukte ressurser i oss. Det som stopper oss fra å leve ut et større potensial handler om holdning, innstilling, kultur, oppdragelse, hva vi tror på og hva vi fokuserer på. Definisjoner. Vi setter merkelapper på oss selv og andre. Merkelapper som vi identifiserer oss med og som dermed blir en begrensning. Et begrenset rom vi beveger oss innenfor som blir vår verden. Det som er utenfor dette rommet - muligheter - blir utenfor vår rekkevidde.

Det er ok å leve slik. Det er ikke noe feil med det. Vi kan være tilfredse innenfor dette romme en stund. Det kan føles komfortabelt og trygt. Men etter en stund vil vi kanskje kjede oss. Vi vil lengte etter noe nytt. Det dukker opp nye ideer og drømmer. Nye visjoner. Tror vi så sterkt på den utgaven av oss selv som vi er i øyeblikket at vi ser på drømmer og visjoner som noe urealistisk? Eller bruker vi ideene og visjonene til å åpne dørene i rommet og slippe inn lyset fra potensialet der ute?

Jeg vil videre. Jeg er ikke tilfreds med å leve i et lite rom. Jeg trenger plass. Jeg vil være i bevegelse og jeg elsker det. Leve ut et stadig større potensial av meg selv - og det stopper aldri. Jeg vil leve mine visjoner og drømmer - og jeg gjør det!

Forrige
Forrige

Farvel min venn

Neste
Neste

Kjærlighetens univers