Sjelen er fri

Til Jeanett.

Før, da sjelen min var fri, kom jeg hit. Jeg elsket å leke og utforske de jordiske kriker og kroker. Min bevissthet lekte med vinden og slynget seg rundt trærne, dykket og svømte med delfinene i havet. Jeg snakket med disse kloke skapningene.

Jeg så urmenneskene vandre på jorden. På rekke gikk de gjennom natten, med sine fakler på vei til sine trygge huler. Jeg var i ilden når de satt ved leirbålet og fortalte historier fra dagens hendelser. Så dypt og inderlig jeg ønsket å være en av dem. Så dypt og inderlig jeg ville kjenne kulden mot huden og varmen fra ilden. Kjenne smaken av kjøtt i en sulten jordisk kropp. Kjenne smerten av såret, som et menneskeliv i en materiell verden kan gi, og smaken av bloddråpene som renner på huden, så fulle av livskraft.

Så inderlig jeg ønsket å se mine hender framfor meg forme vakre ting, hender som lystrer mine visjoner. Og størst av alt, så dypt og intenst jeg ønsket å se sjelen lyse gjennom øynene til et annet menneske. La sjel møte sjel. Gjenkjennelsen når en annen sjel som løfter sin menneskehånd og berører min hud. Når min sjel løfter min menneskehånd og berører hans hud.

Jeg har sett det i min sjelelige lek, da jeg ikke hadde kropp. De vet ikke at jeg er der, oppslukt som de er av hverandre.

Nå er jeg her. Uten ord. I en kropp. Innerst i en hule i fjellet. Stille. Fjellet omslutter meg. Jeg sitter på en skinnfell. Et dyr er slaktet og drept med min egen kraft. For mat. For overlevelse. For varme. Dyret ga meg sin kropp, sitt blod, og satte sin sjel fri.

Foran meg brenner ilden. Jeg ser inn i den og ser alt som er. Jeg ser min vei, alle livene jeg kommer til å leve. Jeg ser ting jeg ikke ennå forstår.

Jeg har glemt min frie sjel. Mitt blikk har vendt fokuset mot det jordiske. Men ilden er som et vindu der jeg kan fornemme sannheten jeg forlot.

Det eneste jeg hører er min egen pust, og knitringen fra bålet. Fortiden som menneske er ennå tom. Framtiden og historiene ligger foran meg. Alle mine drømmer som skal komme. Jeg har alt jeg trenger. To hender. To føtter. Øyne som ser. Ører som hører. En kropp som føler. Et hjerte som slår. Jorden ligger der ute klar for meg.

Jeg reiser meg, tar skinnfellen på meg som en kappe. Jaktspydet ligger stødig i min høyre hånd. Jeg tenner fakkelen og går ut i verden for å finne min flokk. Finne min elskede.